Header image  
HØNENE VÅRE  
   Hjem
 
 
 
 

 
 
Hønene våre

Birgitte

I fjor høst kjøpte vi litt mer profesjonelle verpekasser til hønene. Det har vært en kjempesuksess. Mye mindre knekkegg, mye mindre gulvegg og veldig mye renere egg. Før måtte vi vaske alle eggene, nå trenger vi bare å pusse av noen flekker på de aller fleste. Det gir veldig mye bedre levetid på eggene, siden de da beholder sin naturlige hinne. Ikke at levetid er noe stort problem, eggene blir alltid solgt rykende ferske... 
Vi har nå like mange brune som hvite høner og har endel haner til å sjefe i flokken. Hanene holder veldig god kontroll på dameflokken og det er en helt annen "orden" der inne når det er noen staute mannfolk til å ordne opp. Men det er endel slåssing som kan gå ganske blodig for seg. Vi har også i år måtte investere i brannvarsling og nytt for- og drikkenippelanlegg. Det har blitt et ganske dyrt år...

En vordende far til neste års kyllinger.

Vi opplever god etterspørsel etter egga våre her i Kongsberg nå. Moro. Spesielt gamle damer som baker til Bingo og slikt MÅ ha egga pga den flotte gulfargen. Dama i nabohuset sa at de andre damene i santitetsforeninga hadde vært svært imponert over gulfarga. Og vi har stadig vekk disse damene innom rett før det skal bakes til Bingo'n. Statusen i sanitetsforeninga her i grenda er slett ikke avhengig av om du har Mercedes, hus i Spania eller ny blåfarge i håret. Her er det kun kvaliteten på kakene som gjelder.

Birgitte & Birgitte

Dette er høner som har det bra! Det er stadig innom folk som mater de og løfter på de og klapper på de (barnehage 300 m unna), vi har også andre fuglekompiser innom på besøk hos oss. En hauk har vært innom fem ganger, og har gnafla innpå ei høne ved hvert besøk. Det er hyggelig å bidra til naturens kretsløp, og hauken er et flott dyr, men nå har vi overdekt hele gården med bærnetting for å stoppe disse visittene. Hauken er egentlig ganske grei, fordi den kun tar en av gangen og er ikke noen lystmorder som tar livet av alle sammen mens den er i gang, slik som mår og rev og slike dyr ville ha gjort. Den siste høna ble tatt selv om vi hadde netting over garden. Jeg hadde et lite hull på noe få titalls cm, og på en eller annen måte kom hauke seg inn og ut der. Inn gikk veldig greit, men den sleit endel med å komme ut igjen. Jeg er veldig glad for at den kom seg løs igen selv. Det er mange skarpe kanter på et slikt dyr og det hadde blitt en høyrisikoaffære å få kutta den løs fra nettet!

Grasiøse Birgitte....

Svigermor, Gry, Anne og Birgitte

Vi dyrket i fjor sommer vinterkål som de skulle få utover vinteren, men det kom en rådyrfamilie og spiste opp alt sammen seint i flor høst. Og jeg hadde ikke hjerte til å stoppe de.

Høsten 2009 fikk vi nye høner. 150 17 uker gamle kyllinger ankom i en diger lastebil. Det er litt rart å se de når de kommer rett ifra 'Produsenten'. De er ikke vant til å ha mye plass og slett ikke vant til å klatre/fly opp i høyden, eller å spise annen mat enn kraftfor. De første dagene går de bare rundt på gulvet og skjønner ikkeno'. Men etter noen uker ute i friluft nå er de adskillig sprekere. Jeg må jobbe mer og mer for å få tak i de som formelig skyter ut av døra når jeg skal inn og hente egg om ettermiddagen. De får opp en imponerende fart når de flakser samtidig som de springer. Og de har også oppover-redningsveien å ty til når jeg endelig har fått lurt de opp i et hjørne. Det blir mye banning under slike hønejaktturer. Selv Gry som ikke så ofte tyr til banneord kommer med en imponerende samling gloser som hun nok har lært av sin far.

Vi hadde besøk av en 9 åring da disse hønene var helt nye, og jeg forklarte så pedagogisk jeg kunne at disse hønene skal leve i ett eller ett og et halvt år, og så skal de dø fordi de ikke klarer å gi mange nok egg når de blir gamle. Han kikka tankefullt på meg etter jeg hadde sagt dette, og spurte hvordan de skulle dø. Jeg forklarte så forsiktig jeg kunne at da brukte vi en øks og kappa hodet av de. Han ble da stille noen sekunder, og jeg kunne formelig se tankene rase rundt i det lille hodet. Etter en god lang pause, der jeg frenetisk prøvde å finne måter å pynte på det jeg hadde sagt, kommer det en foruroligende glød i øynene på han, og han begynner å komme med alternative metoder for å ta livet av hønene på. Alternativer fra børse og pistol, til kjøre over med sykkel ble vurdert. Sistnevnte var lenge en favoritt, helt til han kom på sverd. Sverd var tingen, og han la i lang tid ut om hvordan det var best å bruke sverdet. En enkel hodekapping var ALT for kjedelig. Det måtte stikking til. Etter grundig overveielse kom han til at det var magen som var stedet det måtte stikkes. Og jeg måtte bare si ifra når det skulle drepes, han ville GJERNE være med når det skulle skje.

Den pedagogiske samtalen min gikk ikke helt som jeg hadde venta...

Action